R.I.P.

Bestemor døde natt til torsdag, samme natt som hun ble lagt inn på intensiven. Mamma og tanta mi kom og henta meg og vi dro på sykehuset. Alle mulige tanker surret rundt oppe i hodet mitt. Klokka var nesten to før vi kom hjem og jeg bestemte meg for å dra på skolen for å være med på siste skoledag, det var ganske tungt selv om det ikke var en lang dag. Etter det har jeg nesten ikke vært noe alene.

På tordag kom jeg ikke hjem før rundt 8 om kvelden, fredag dro jeg til A.M og sov der ettersom jeg måtte være med på øvelse før vi drar til Tyskland i morgen. Hele lørdag etter at jeg kom hjem gikk med til pakking og i dag, sto jeg opp spiste, dusja og dro for å holde konsert. Så jeg savner litt alenetid for å fordøye sorgen og la det virkelig gå innpå meg hva som har skjedd, problemet er at vi drar på morgenen i morgen, så den tiden får jeg ikke før jeg kommer hjem igjen om nesten to uker, Helst skulle jeg egentlig kanskje vært hjemme, men jeg får ikke lov, dessuten har jeg jo også lyst til å dra.

Men jeg tror underbevissheten min jobber på høygir, jeg er litt fjern naturligvis, men jeg opplever at jeg plutselig har tårer i øynene hele tiden. Og i hele går gikk jeg og klemte mamma og pappa hardt og lenge hver gang jeg fikk muligheten. Tror de etterhvert skjønte tegninga da de slapp meg og jeg sto der igjen med tårer i øynene. Vi besøkte graven der hun skal lgge på lørdag, der ligger allerede bestefar og hans foreldre. Det var utrolig trist, men det er fint å vite hvor grava ligger og å sjekke blomstene. 

Nå skal jeg gå å legge meg, selv om jeg fysisk ikke får noe alenetid, får jeg kanskje det i drømmene mine og kan la meg selv få noen gode drømmer, som kanskje gir meg litt fred og mindre dårlig samvittighet ovenfor å reise. Selv om jeg heldigvis får være med på urnenedsettelsen når jeg kommer hjem.


31013436447df298fd4b
peacelovebellavita.blogspot.com

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits