R.I.P.

Bestemor dde natt til torsdag, samme natt som hun ble lagt inn p intensiven. Mamma og tanta mi kom og henta meg og vi dro p sykehuset. Alle mulige tanker surret rundt oppe i hodet mitt. Klokka var nesten to fr vi kom hjem og jeg bestemte meg for dra p skolen for vre med p siste skoledag, det var ganske tungt selv om det ikke var en lang dag. Etter det har jeg nesten ikke vrt noe alene.

P tordag kom jeg ikke hjem fr rundt 8 om kvelden, fredag dro jeg til A.M og sov der ettersom jeg mtte vre med p velse fr vi drar til Tyskland i morgen. Hele lrdag etter at jeg kom hjem gikk med til pakking og i dag, sto jeg opp spiste, dusja og dro for holde konsert. S jeg savner litt alenetid for fordye sorgen og la det virkelig g innp meg hva som har skjedd, problemet er at vi drar p morgenen i morgen, s den tiden fr jeg ikke fr jeg kommer hjem igjen om nesten to uker, Helst skulle jeg egentlig kanskje vrt hjemme, men jeg fr ikke lov, dessuten har jeg jo ogs lyst til dra.

Men jeg tror underbevissheten min jobber p hygir, jeg er litt fjern naturligvis, men jeg opplever at jeg plutselig har trer i ynene hele tiden. Og i hele gr gikk jeg og klemte mamma og pappa hardt og lenge hver gang jeg fikk muligheten. Tror de etterhvert skjnte tegninga da de slapp meg og jeg sto der igjen med trer i ynene. Vi beskte graven der hun skal lgge p lrdag, der ligger allerede bestefar og hans foreldre. Det var utrolig trist, men det er fint vite hvor grava ligger og sjekke blomstene.

N skal jeg g legge meg, selv om jeg fysisk ikke fr noe alenetid, fr jeg kanskje det i drmmene mine og kan la meg selv f noen gode drmmer, som kanskje gir meg litt fred og mindre drlig samvittighet ovenfor reise. Selv om jeg heldigvis fr vre med p urnenedsettelsen nr jeg kommer hjem.


31013436447df298fd4b
peacelovebellavita.blogspot.com

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits